Dommedags skyer.

Fredag sist uke dannet det seg dramatiske skyer på himmelen i ettermiddags tidene. Jeg befant meg på hytta og holdt på medhagearbeid. Så at det lå an til uvær og tenkte at jeg måtte skynde meg å bli ferdig og redde unna saker og ting.

Det ble mørkere og mørkere og skyformasjonene endret seg hele tiden der de lydløst beveget seg over hele himmelen. Her var det bare å finne frem kamera og feste denne dramatiske hendelsen til minnebrikka. Der jeg bivånet det hele, ved innsjøen Langen i Enebakk, var det nesten vindstille og nesten ingen lyd å høre. Fuglene var også stille, de syntes nok også at dette var spesielt.  Etter en times tid kom sola frem og lyste på landskapet, men himmelen var fortsatt veldig mørk og dramatisk.  En halv time senere, når uværet hadde passert, så og hørte jeg at det var tordenvær langt unna. Jeg har aldri sett så dramatariske skyformasjoner noen gang, en fantastisk naturopplevelse og jeg fikk litt dommedagsfølelse.

Grønt

En regnfull start på juni måned. Gresset på åkrene er dynket med regn og sporene etter traktorene trer tydelig frem. Det spirer og gror i rekordfart. De Grønne er på fremmarsj og det setter farge på naturen. Bare synd at jeg opplever at det er MYE mindre liv i busker og kratt, nesten ikke fugl og insekter å se. Det skremmer meg. 

Linjer og former Foto: Magnus Reneflot

Spor etter traktor dynket med vann: Magnus Reneflot

Skemmende oppdagelse i fjellsiden

Sist helg var det landstreff i BioFoto i Byrkjedal. Sammen med  mine gode venn Bjørn Egil Brekke benyttet vi anledningen til å få oss en fototur i et for oss ukjent område av landet. Vi hadde plan om å besøke Nissedal og jettegrytene der, men det gikk i dass da veien var tatt av flom for 2 år siden. Som en ekte BioFoting ble dermed avstanden opp til jettegrytene, fra der veien var stengt, mer enn de anbefalte100-200 meter fra bil, så da måtte vi finne på noe annet. 

Vi er begge veldig nysgjerrige fotografer, ser etter muligheter hele tiden. Jeg elsker å bli overrasket når jeg er på fotojakt, det gir meg masse glede og energi til å søke mer.  Fikk derimot sjokk da jeg la merke til noe høyt oppe i en fjellside noen kilometer vest for Byrkjedal. Et ganske lite, men godt synlig hakekors var malt på det glatte fjellet. Det gjorde meg både trist og forbanna og var absolutt ikke en overraskelse jeg hadde forventet å finne. Det kan ikke ha vært lett å få malt inn dette skremmende merket i fjellet, det er bratt og utilgjengelig for nesten alle. Opplevelsen satt en demper på stemningen.  Må bare å erkjenne at det finnes folk som har helt andre holdninger til livet enn de aller fleste av oss. Bortsett fra denne opplevelsen var det en strålende langhelg i et spennende landskap.

Hakekors i fjellsiden Foto Magnus Reneflot

Speiling Foto Magnus Reneflot

Fargerike steiner og bølger Foto Magnus Reneflot

Bjørkeskog i tåke Foto Magnus Reneflot

Bjørketre i steinur  Foto Magnus Reneflot

Voldtekt på offentlig sti

Første mai i 2018 droppet jeg å gå tog og valgte i stedet å bivåne et viltert froskebryllup. Det er en leik jeg må ha med meg og som jeg synes det er like spennende å oppleve hvert år. Har mange hundre bilder fra tidligere bryllup med slosskamper, frosk og egg i alle mulige vaianter og lysforhold men må alltid ta flere bilder. 

Vel ferdig  med dagens fotografering på vei hjem la jeg merke til noe oransje aktig på den litt fuktige stien jeg gikk på.  Ved nærmere ettersyn så jeg fort at fargen kom fra en frosk og at den ikke var alene. Det var full parring midt på en offentlig sti. Jeg var sikker på at den oransje hunnfrosken var død, den lå helt urørlig . Jeg skjønte ganske fort at det var noe som ikke stemte. Det som skjedde på stien var en voldtekt hverken mer eller mindre. En padde hadde festet grepet og presset forlabbene inn i magen på frosken og forgrep seg på henne.  Det viste seg at hunnen ikke var død som jeg først antok, den rørte på seg og så ut som om den prøvde å løsrive seg uten å lykkes.  Jeg hadde bivånet en noe meget uvanlig og fikk et bevis på at naturen er rå og til tider ubarmhjertig. 

Hvem vet , kanskje opplever jeg å se raklepadder eller raklefrost i dammen neste år.

Blir det Raklepadde neste år?  Foto Magnus Reneflot

Sommerens vakreste eventyr

I en liten elv i Ski i slutten av mai kryper mange larver Praktblåvannymfer opp fra bunnen elva til overflaten via et strå eller pinne. Opp mot tre år hadde de ventet på det rette tidspunktet. Normalt skjer ikke forvandlingen fra larve til nymfe før i slutten av juni og begynnelsen av juli, men dette året kom sommeren med tropevarme allerede i siste del av mai måneden. Sannsynligvis var det den høye vanntemperaturen som var årsaken til den tidlige flekkingen og flere hundre vannymfer svermet rundt på jakt etter byttedyr og hunner å parre seg med. Praktblåvannymfer er avhengig av rennende vann og flyr nesten utelukkende når sola skinner. 

De har ofte bestemte ruter og vender tilbake til samme sted hvor de sitter og speider etter byttedyr og hunner som flyr forbi som de ønsker å parre seg med. 
Jeg fant en favoritt sitteplass på en snelle som mange hanner sloss om. De kom stadig tilbake til den samme snella så jeg fikk mange sjanser til å få festet opplevelsen til minnebrikke. Vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å studere disse vakre skapningene. De er så uendelig vakre og for meg er denne leken sommerens vakreste eventyr.

3 hanner sloss om beste sitteplass  Foto Magnus Reneflot

Kattugle stauren

På vei til BioFoto sitt landstreff i Rosendal  stoppet Pål Hermansen og jeg opp ved et vann på vei over Haukelifjell for å ta en liten pause. Et flott sted og i tillegg muligheter for å ta bilder. Det var fortsatt litt is igjen på vannet og flekker av snø skapte spennende mønster i vannspeilet.  Vi kjørte langs et vann og kom til en grind som med solide staur som portstolper. Jeg åpnet grinden og så noe som trigget min oppmerksomhet. Det er en kjensgjerning at det vi tenker og det vi er opptatt av hjelper oss til å se det vi leter etter Ettersom jeg er litt i overkant glad i mønster og kontraster og i tillegg er en ivrig hobbyornitolog så jeg fort at mønsteret på en av staurene på plassen lignet veldig på en Kattugle. Det ble en lang stopp og ingen direkte pause, kameraene fikk kjørt seg og trolig er dette den aller mest fotograferte stauren i Norge noensinne. Et uventet møte med et mønster jeg vil huske tilbake til med glede.

Kattuglestaur på Haukelifjell Foto Magnus Reneflot